Kjærlighetsskudd i blinde

Jeg elsker. Høyt og lavt, livet selv. Ok, det er ikke alltid perfekt. Men det er ikke jeg heller – og likevel har jeg vel lov å elske?

Akkurat i dag, på skuddårsdagen, var det fra gammelt av den dagen i året det var lov å fri for jentene. Alle andre dager var det en oppgave – og mulighet – forbeholdt mannen.

Jeg synes det er spennende med historie om slike mindre viktige ting. Det er sånn at småting egentlig utgjør hele forskjellen, sant! Ja, jeg med mitt blikk for detaljer kan velte helt av bare en annen nyanse og å få til akkurat en bestemt bitte liten ting kan for meg kjennes som alfa omega, som liv eller død.

Det sies at det er i krig og kjærlighet alt er lov. Jeg er ikke helt enig. Alt er ikke lov. Men for å høre litt på frasen likevel, tar jeg det med inn til dagen i dag – skuddårsdagen. Da kan jeg kanskje få elske litt høyere, la noen få høre meg, at jeg elsker…. tanken på at noen kanskje kan være glad i akkurat meg.

Så jeg spør, ikke om noen vil gifte seg, men – finnes kanskje tid til en hyggelig samtale, for eksempel over bordet på jobben. Det gjør det som regel! Og i dag, satt jeg med følelsen inni meg av at hjertene våre – banker for hverandre, for hverdagens oppgaver, for livets lyst. Ja, la meg se lyst på det – akkurat nå. Ok?