Forrige lørdag var jeg en tur i en butikk som har også brukte kokebøker. Jeg kjøpte meg to stykker av ganske så nye slag. Den ene av dem var mest for navnet og symbolverdien navnet har for meg. Altså ikke selve oppskriftene, selv om de også viser seg å være noen jeg gjerne vil forsøke å mestre!
Navnet og historien jeg har i hodet mitt, er et minne verdig. Nå har jeg det i fysisk form, akkurat som et suverni eller kanskje jeg kan si et trofé? Boka heter Man tager Hanna Winsnes´kokebok – tilrettelagt for det moderne kjøkken, av Hilde Diesen. Jeg ble introdusert for Hanna Winsnes helt utenfor noe som hadde med matlaging å gjøre – egentlig. Jeg lå syk på sykehuset, i fanget til pappa. Vi hørte på CD sammen på besøksrommet. Det var Odd Børretsen som skrev så uendelig godt. Han sang med den stemmen han hadde, en humoristisk vise med litt alvor i – slik han ofte gjorde. Han hadde skrevet om dette med Hanna Winsnes som ble kritisert for å «tage tolv egg, mens barna sulter» – eller noe sånt.
Det var da hun ble kritisert pekt mot at hun brukte overflod mens det ikke var tid og rom for det. Egentlig var det kanskje ikke helt sånn. Ordene hennes kan ha blitt tatt ut av dimensjoner, satt i annen mening enn de var ment.
Jeg koste meg med Børretzen sin forståelse av det, ironien, humoren, hjertevarmen. Jeg fikk sympati, empati og forståelse for den gode husmoderlige kokken som hun stod fram som for meg, i visa. Hun ville godt, det er jeg sikker på. Hun mettet nok også behov for noen som verdsatte og trengte hennes matkunnskap. Jeg vil koke flere egg!
Jeg og pappa delte den gangen den musikalske, lyriske lytteropplevelsen. Jeg kjente der og da harmoni i sårbar tid, denne tynnslitte ettermiddagen.
Jeg bretter opp ermene og stryker hånda over boka. Jeg er glad! Jeg er lykkelig over dette stykke samfunnshistorie trykket i litterær form. Jeg får ta med meg det gamle inn i nye historier. Velkommen, sitt ned, jeg har noe å dele, glede – meg selv og andre med. Som relevante krydder i livet! Snart er det påske, jeg har nye eggeglass å servere gjestene mine fra. Jeg håper de har en høne å plukke med meg, hjertet gleder seg.
aspergerinformator.com 