Jeg opplever en overfølsomhet for både emosjoner og inntrykk som lys, lyd og lukt. Jeg trenger solbriller selv om jeg ikke er flink til å ha dem på. Jeg rykker til når noen viser meg mobilskjermen sin – den er stort sett for lys! Noen ganger spruter tårene mine ut – det er som om jeg blir stukket med kniver i øynene bare jeg ser på skjermen deres.
Du har kanskje opplevd at flere med autisme bruker headset mer enn folk flest gjør. I dag finnes det mange headset som demper «støy» fra omgivelsene. Det kan være lettere å få fokusert på det man ønsker med headset på – enten man bare bruker støyreduksjons-funksjonen eller spiller musikk som kan være flere typer for adspredelse.
Hva gjelder emosjoner, er dette at jeg er ekstra følsom også for det kanskje rart å høre. Man tror jo ofte at personer på autismespekteret ikke fanger opp andres følelser så godt. Det kan kanskje være, men jeg tror vi fanger opp noe og kanskje mye – om enn jeg tolker det feil. Jeg føler intenst når jeg merker at de endrer seg – de kan være mer slitne for eksempel, triste eller lei (seg eller meg!).
Men det er ikke sikkert jeg oppfatter følelsen de faktisk har. Jeg kan tro noen er sint om de «bare «er slitne osv. Men – jeg merker altså en endring og kaver meg opp av den, Jeg lager lett en katastrofe i hodet ut fra små signaler som det ikke er satt ord på og vedkommende heller kanskje ikke tror at noen får med seg?
De ordløse endringene kan gjøre meg veldig usikker i en relasjon: det er en forandring der men personen den gjelder har ikke valgt å si hva den kommer av. Jeg kan kjenne meg rådvill og maktesløs og kanskje redd for enda større endringer, som at noen vil bryte kontakten med meg osv. Kan noen bare gi meg en forklaring da, på hva som skjer så kan jeg kanskje gjøre mer godt, mer rett, eller bare rett og slett roe meg ned?

