Med autismediagnose er det ingen hemmelighet at jeg liker (og trenger) forutsigbarhet i hverdagen min. Det betyr ikke at jeg ikke vil oppleve ulike ting, fylle livet mitt, men det forutsetter litt organisering. Planleggingsdelen gir meg glede, og nå har jeg begynt å pakke litt til en hyttetur til fjells.
Der skal jeg jobbe med teksten min, under samme tak som de menneskene som elsker meg mest og heier meg fram. Vi skal reise gjennom bakker og berg. Jeg skal slå meg ned, i sofaen, kanskje foran peisen om det enda kommer noen kuldedrag fra naturens side.
Jeg har pakket baggen til flere slags forhold. Kosebukser, ullbukser, turbukse til reiseveien. Jeg liker å se ut som jeg passer inn, i det jeg skal til. Og da kjenner jeg meg helt på plass når vi er på plass.
Med god planlegging, er man både utrustet for flere mulige utfall ofte, og i alle fall godt forberedt på det som i hovedsak er tenkt. Jeg gleder meg, snart (om noen dager) er jeg med skrivesekken på vei!
Å forberede seg, er for meg å forbedre opplevelsen av det som skal komme. Det er også en del av gleden. Underveis forteller jeg ofte til de jeg skal noe med, at jeg nærmer meg litt – og delt glede, er dobbelt glede? Akkurat som å dele et blogginnlegg, kanskje. 🙂
aspergerinformator.com 