Jeg er ikke en som er så veldig påvirket av været. Jeg har det stort sett greit helt uavhengig av forholdene utenfor. Men jeg kan likevel sette pris på varmen vi har kjent de siste dagene, sammen med lyset som lyser opp – det blir lettere å holde dagen gående, uten å famle i mørket.
Jeg kan også fortelle at den nye utesofaen min er midt i blinken. Der sitter jeg godt. Det nye utemøblementet er en del av min 40 års presang. Jeg takker igjen og snurrer meg rundt. Jeg håper på gjester snart, så kan vi feire litt i sommer også – livet her og nå!
Jeg synes det er gøy å bake, servere og dele en opplevelse på den måten, være i det fine hos meg, selv om jeg ikke har det kostholdet selv. Men jeg mestrer da, og lærer og lever! Ja, jeg virkelig lever. Ja, må hun leva, hehe. Gratulerer, til de som er her for meg. Takk for alt vi har fått til, tross alt – ja også på tross av.
Jeg smiler, myser gjerne til sola når den skinner, så fint som i går. Jeg tror jeg må kjøpe meg noen gode solbriller med tid og stunder. Jeg sliter litt med min lysfølsomhet, både ute og når jeg gjør helt dagligdagse ting innendørs – som å bli vist mobilskjermen av noen.
Alt i alt, så deilig det er med luft under vingene sånn mentalt sett, inni meg. Når jeg har det bra liksom, så bra det er de stundene. Så godt det er å være når man kjenner at man er relativt «der man vil være.» Det er også fint, det å kunne sitte i stua si med døra vidåpent – ut i MIN hage! Her er det så mye mindre trafikkstøy enn der jeg bodde før, og da greier jeg å slippe verden ute inn.
aspergerinformator.com 