Det er ikke alltid jeg følger så godt med på nyhetene. Jeg hører litt overskrifter. Jeg engasjerer meg i noe, sånn tanke- og følelsesmessig. Men hovedmengden, er jeg ikke godt nok satt inn i. Det blir liksom for stort å klare å begripe for eksempel konfliktene i Gaza.
Men nå og da, når jeg spanderer på at enten Dagsrevyen på NRK eller 21-nyhetene på TV2 på kvelden, hender det at jeg blir glad. Jeg setter pris på å høre litt hva som skjer, være i ett med de andre som «bryr seg» kanskje mer adekvat enn jeg selv får til.
Jeg kan også smile, når det kommer nyheter jeg setter inn i et litt annet perspektiv. Forrige fredag, ble jeg skikkelig fornøyd. Det var forslag om å gi fiskene hørselvern! Da sa jeg høyt at de kanskje var autister, disse fiskene. Og dermed – midt i latteren og selvironien min – fikk jeg også en nyttig påminnelse! Jeg kom på at headsetet mitt, det ville jeg jo ha med meg når jeg skulle på fjellet for å skrive sammen med foreldrene mine, om bare noen få dager. Jeg la det fram og satte til oppladning til lykkelig full musikk til lesestund og skrive-øktene mine senere.
Sånn kan samfunn og enkeltindivid liksom leve litt i symbiose. Jeg smiler og knipser fornøyd med fingrene, de kunne nesten håndtert et kamera akkurat da; til minne om hverdagens lykkelige magi!
aspergerinformator.com 