asperger syndrom · Hverdag · tilleggsvansker

Visitors

Jeg har tenkt litt på de varme, gode dagene. De vi har hatt så mange av i det siste. Over all forventning, har jeg brukt sommerkjoler flere dager allerede – jeg som ikke hvert eneste år har de på en eg engang. Det er så deilig, det kjennes så fritt og lett. Er jeg fri? Er jeg lett, nok?

Kanskje er jeg en lettvekter. Alltid. Likevel kjennes det ikke helt sånn, når den benskjøre kroppen bøyer seg og tar andre, uvante former og når den i tillegg ikke er frisk nok til å gjøre jobben sin. Når jeg får smerter og kommer til kort, når jeg vil så godt og likevel blir som en mørk skygge. Av noe som skulle vet meg, på en lys maidag.

Samtidig er jeg lys. Altså, jeg har lyse tanker. Tankene har vært på visitt. Jeg har sett lyst på livet også fordi jeg kanskje senker kravene litt. Jeg forstår at jeg ikke kan gjøre alt på en gang. Jeg må gi meg tid og rom. Til å være, bare være. Meg. Hei!

Jeg sitter i utesofaen min og vinker, senest i går fikk jeg besøk og flere ganger tenker jeg på det og de som skal komme.

Kanskje er du en flittig bi som summer i hodet mitt. Kanskje er du en myk sommerfugl som stryker meg over håret. Kanskje er du et medmenneske med beina planta på jorda, som rusler over plattingen og setter deg ned ved siden av meg. Kanskje har vi en ålreit prat. For nettopp det er sant – jeg er også et menneske til å snakke med.

Jeg stiller kanskje de samme, faste spørsmålene mine. Jeg svarer samtidig kanskje lite på direkte spørsmål. Jeg må formulere svarene mine helt ut fra det fri. Men når alt det er sagt, og mer eller mindre på plass, har jeg kjent at jeg flere ganger har ålreite temaer å snakke om. At også jeg kan være interessant nok, til medmenneske å være.

Det er en fin erfaring for meg som dame på autisme-spekteret, selv om det egentlig er selvsagt skrevet med usynlig skrift. Jeg trenger å få det uttalt, det at det er ålreit å være sammen med meg. Når jeg klarer å formulere det i dette innlegget, kan det gi meg ekstra mot og tro – tro på at selv de litt tomme dagene, kan være fulle av mening. For meg, for deg.

Legg igjen en kommentar