Mange med autisme kan kanskje ha vansker med å sette ord på det de føler. Det kan også andre! Rett som det er. For meg er symboler et fint hjelpemiddel – symboler, ordbilder og et rikt ordspråk. Når jeg har mitt ordforråd, vet jeg min arme råd, for å være litt humoristisk. Det trenger ikke være de opplagte ordene for andre, men ord som forteller fra et litt skrått perspektiv – mitt?
Jeg tenkte litt på en ting her om dagen. Hvis hjertet er rød, synes det ikke når det blør. Men hvis det er rødt, syns det heller ikke at jeg er lykkelig gul som et smileyfjes, stadig vekk. Kan bildet jeg fremkalte her ha verdi?
Jeg tenker at sammenligningen jeg skisserte har en funksjon, nettopp med å minne oss på at det vi føler ikke alltid vises utenpå – enten det er helt fysisk eller med det vi sier. Noen ganger sier vi mennesker ikke det vi har mest på hjertet. Kanskje kommer det hvite løgner over blå, deprimerte følelser, som dekker til og smiler blendahvitt.
Knips, ja så fort gjort er det at viktig kommunikasjon blir forvekslet. Det kan også skje når vi ikke helt våger å si til noen vi er glad i at vi faktisk er det. Det kan være så verdifullt å få fram akkurat det. Derfor noterte jeg den vesle sammenligningen ned i dagboka mi, til å huske på om jeg skulle gjemme eller glemme meg bort.
aspergerinformator.com 