«…å være edderkopp,» kanskje – men også å være menneske!
For meg som har autisme kanskje spesielt, syns jeg det er vanskelig å forstå – dere andre menneskene? For hvorfor er vi så forskjellige hvis vi alle er personer med positive og negative egenskaper og relasjoner?
Samtidig kjenner jeg på likhet, jeg også. Og det gjør meg skikkelig glad! Ikke det at det er noe mål at noen skal ligne meg, overhodet ikke, men det at det jeg bryr meg om, er noe som treffer og er viktig. For meg og for deg!
Nettopp det at jeg kan oppleve at noe jeg forteller og er opptatt av og kanskje har reagert på rundt meg – er noe andre er eller blir oppriktig opptatte av.
Jeg henger meg ofte opp i bruddstykker av nyhetene på tv, eller noe jeg leser i en bok – trekker ut en setning her og der – som jeg virkelig grunner på. Bruddstykkene setter i gang en enorm tankerekke i meg som jeg spinner videre på. Jeg prøver å nøste tak i hvordan dette jeg bet merke i er fatt i samfunnet forøvrig.
Noen synes nok jeg kan være for fokusert på detaljer og hårfine nyanser. Jeg får med meg ting og stiller spørsmål rundt ting de kanskje ikke syns var noe å undre seg over i det hele tat. Før vi snakker om det? For plutselig er vi litt på nett likevel, liksom sammen i å tenke, reflektere og dele. DET er verdt å notere seg, til refleksjon og hverdager med mening.
aspergerinformator.com 