«Jeg tenker, derfor er jeg«-sitatet hører man stadig vekk. Men hva kan det bety for oss å være bevisste på det?
Jeg tenker i dag at når jeg tenker, så får jeg kjenne etter hva verden rundt meg betyr for meg. Jeg får innsikt i hva jeg syns er irrelevant og godt kan gå hus forbi, og hva jeg virkelig vil leve meg inn i. Jeg får et bilde av hva som får flytte inn og ta bolig i den som er meg.
Det gjør meg til et menneske med egne verdier som videre kan passe inn i et eller flere ‘fellesskap. Det handler for eksempel om vekke egen beundring og interesse rundt andre slags liv enn mine egne og om å kjenne medfølelse med andre i «samme båt» som meg. Jeg kan med «tankearbeidet» gjøre meg opp egne verdier, politiske standpunkt og livsfilosofier.
Jeg tenker, at her er jeg. På det sosialpolitiske, emosjonelle kartet et sted. Jeg kjenner varme og kulde, på å være litt innenfor med relevante refleksjoner og på å være litt i utenforskapet utifra å et litt annerledes perspektiv også, som i lys av en tilstand på autismespeketeret derunder mitt asperger syndrom. Det er vanskelig og det er fint. Ja tenke seg til, takk for at jeg er til!

