Jeg trekker en parallell fra tittelen til filmen som jeg riktignok ikke har sett, men som likevel bestandig har vært der som en strofe i bakgrunnen og fremkaller gode vibber i meg.
I dag er det nemlig lørdag, en lørdag med sommervær – sol ute og inne i hjertet mitt. Jeg virkelig gleder meg til i kveld! Det bruser i meg rundt det mer vanlige, ligner kanskje en barnlig glede eller reell forelskelse. For når jeg er i godt lag med mennesker som kjenner meg godt spesielt de som står meg nær, er det mye som er så ekstra fint av helt alminnelige ting: Som å dekke på bordet og ha små og store samtaler.
Disse fine tingene hadde ikke jeg klart å få oppleve uten å ha en forutsigbar hverdag. Når de jeg samhandler med kjenner måten min å fungere på på godt og vondt, og hva jeg kan bli i ubalanse av, er jeg for det meste nærmest i balanse! Jeg blir også mer fleksibel og kan surfe litt med, kjenne medvind i ryggen. Jeg reiser meg og sier: Velkommen!
Med autisme har jeg det ofte veldig bra, men jeg er litt rigid, firkantet og ikke så lett for utenforstående å forstå. Jeg må ha ting på bestemte måter og jeg trenger forutsigbarhet. Når jeg opplever stabilitet, forutsigbarhet og trygghet det i det daglige, kan jeg tåle forandringer – changing plans – uten å miste fotfestet.
aspergerinformator.com 