Jeg er en person som responderer godt på forutsigbarhet. Jeg har faste mønstre på dagene mine, som jeg følger. Jeg står opp til en senest tid hvor dag (07.00 om jeg ikke er oppe fra før). Jeg har en del andre faste holdepunkter gjennom dagene. Jeg har også mine vante ting jeg spør «alle» rundt meg om.
De siste dagene, har jeg likevel opplevd at uka har «sklidd litt ut» for meg, som om dagene glipper. Det begynte egentlig med at noen ting vi pleier å gjøre mandager, ble flyttet til tirsdag. I dag er det torsdag, men i går var jeg helt på fredag. Jeg lengtet nok kanskje også litt, etter å gi kroppen min hvile.
Selv om jeg ikke er så flink til det heller. Jeg vil jo så gjerne gjøre det bra, være bra, i rollene som jeg har. Og jeg er heldig og har rolle som ansatt. Jeg er arbeidstaker som er med på å holde hjulene i gang. Men uten mine helt faste holdepunkt, har dagene nesten gått litt i ball! Det er egentlig rart å merke, men likevel så tydelig: At mine faste måter å legge opp dagene på, gir meg en trygghet og stabilitet som det kan være vanskelig å fungere uten. Jeg opplever mer å glemme ting, ikke helt få til praten også. Jeg har i pausene isolert meg mer enn jeg pleier, holdt meg litt tilbake i to-tre av lunsjpausene for eksempel.
I dag er det torsdag. Torsdag er en dag i uka jeg ikke har fast gjøremål etter arbeidstid. Det er ikke handledag for eksempel. Men jeg skal kanskje lese litt, pusle litt rundt hjemme, kose meg med bare å være… til. For tross alt er det det hverdagens gjøremål utgjør – å få være her, i best mulig form. Jeg krysser fingrene.
aspergerinformator.com 