Jeg får:
assosiasjoner!
– når jeg leser, snakker, observerer, føler og er.
Jeg kan få:
plutselige setninger
kanskje nærmest hele dikt til og med
utifra ikke så veldig mange andre ting
for eksempel:
bare ett enkelt ord.
Her om dagen fikk jeg nettopp noen sånne tanker mens jeg satt og leste. Min tanke
ble skikkelig fri og motiverende, på en måte inkluderende:
Se for deg
at du ser en person som står alene, og du tør ikke gå bort, ta kontakt, med den enslige/ensomme, kanskje en einstøing? Men så gjør du det likevel! Hva skjer da? Jo, den «muligens ensomme» er ikke alene lenger – i det hele tatt. Dere er – i det minste: to.
Min forsøksvise oppsummering: sosial kjemi med positivt fortegn.
I dag har jeg, prøvd å inkludere. Og å være med.
Jeg er ikke alltid flink til det, men da var jeg
kanskje ikke alene. Selv om det også kan være fint, er det godt på jobb
for eksempel å føle at jeg hører til
fellesskapet, i det minste litt. Jeg fikk det vel noe til? God helg!
aspergerinformator.com 