Selv om jeg ikke har kjempemange venner eller sosiale relasjoner, setter jeg virkelig pris på mennesker. Noen ganger, har jeg opplevd å bli opphengt i den andre, virkelig hyperfokusert på deres gode egenskaper. De kan opphøyes til superhelter!
På en måte, blir det litt irrasjonelt og jeg setter inn alle krefter på å planlegge «perfekte ting», som personlige gaver osv. Men generelt, er det en ålreit ting når jeg greier å ikke gå «all in» så jeg mister meg selv. Når jeg i stedet klarer å balansere og bare vise: At personen er bra, som akkurat seg selv. Et ekte menneske.
Jeg klyper meg i armen og kontrollerer: jeg er også ganske ekte og så sier jeg nøkternt men av hele mitt hjerte likevel, til menneskene jeg er mest glad i og som står meg nær: You are the best. Jeg håper de kan høre meg.
aspergerinformator.com 
Jeg har også Aspergers syndrom og har heller ikke mange venner. De få jeg har setter jeg veldig pris på. Det er ikke så lenge siden jeg begynte å følge bloggen din, og jeg synes det er fint å se hvordan kvinner med Aspergers har det. For noen år siden, rett etter at jeg hadde fått diagnosen, så jeg en del filmer på Youtube med både menn og kvinner med Aspergers, og lærte litt av det også.
LikerLikt av 1 person