Det du ikke sier

Det er velkjent fra strafferetten at det du ikke sier kan bli brukt mot deg. Men jeg tenkte også litt på det i forbindelse med menneskelige relasjoner. Se for deg at du er på jobb, også vet du noen har bursdag. Det kan bety mye for den du jobber med at du ser han eller henne på kanskje nettopp bursdagen. Du lar være å gratulere med dagen. Eller kanskje du er med venninnegjengen og ei har klippet håret og du sier ingenting. Eller du går rett forbi noen du kjenner på gata eller i butikken, uten å si noe. Da kan det hende, at det blir tolket som om du stenger noen ute. Er det det man ønsker? Det kan da på en måte bli brukt mot deg, som at du ikke er et godt mennesk/inkluderende mot andre. Selv om de manglene ordene kanskje ikke betydde nettopp det.

Jeg tror kanskje at vi alle av og til kjenner oss litt slitne og ikke helt orker «ekstra» eller «unødvendig» kommunikasjon. Jeg kan ofte oppleve at jeg kanskje helst selv vil være usynlig, eller at jeg ikke takler helt hvis kommunikasjonen kommer brått og uventet på. Det kan ha med den autistiske fungeringen min å gjøre. Da er det vanskeligere for meg å navigere sosialt og si de rette tingene – selv om jeg mener for eksempel gratulerer med dagen av hele mitt hjerte.

Jeg har lett for å lukke litt ned og avvise når jeg ikke har kontroll i kommunikasjonen. Jeg liker når jeg kan planlegge, vite viktige ting i litt god tid. Da kan jeg få sagt det jeg ønsker, kommunisert viktige godord. Jeg smiler forsiktig og håper jeg har vært et ålreit medmenneske i dag.