Mange syns det er vanskelig og vondt når de føler seg tvunget opp i noe, eller ikke kan bestemme selv, velge på egenhand. For meg kan det også være motsatt, nemlig godt når jeg ikke har noe annet valg. Da blir på en måte nesten hva som helst, det rette valget. Det var jo ikke noe annet alternativ!
Jeg kjenner ofte at jeg blir veldig usikker når jeg skal ta valg. Det kan være de minste ting, og da blir de plutselig helt store i meg. I butikkene kan jeg stå å vingle mellom to typer yoghurt enda de ikke skal spises av meg.
De større valgene, evner jeg heller ikke å ta på en enkel og god måte. Da blir jeg i tvil og vil kanskje velge negativt for meg selv. For eksempel er det umulig for meg å velge livet mitt, velge hjelpen jeg får. Men jeg trenger den for å leve. Skal jeg leve?
Når man har den type spørsmål skrikende inni seg som overskrifter bare andre har mer nøytrale svar på, kan det være skummelt bare å være til, stå opp om morgen og jeg kan føle på at jeg ikke vet: noen ting. Da kan det være godt å ikke ha noe valg, som en liste noen forventer at jeg skal følge osv. Jeg spiser frokosten min og fortsetter dagen.
aspergerinformator.com 