Jeg har Facebook og bruker dette sosiale mediet. Jeg syns det er kjekt med grupper, jeg liker også faktisk å få opp både forslag til innlegg og reklame omkring ting jeg er opptatt av! Jeg syns også det er kjekt at messenger er på samme sted.
Jeg legger sjelden ut andre ting enn det jeg skriver i grupper eller link til selve bloggen min sine poster, det er ikke så ofte jeg har «statusoppdateringer» eller skriver hva jeg tenker på, på min profil/vegg. Det hender, men skjer altså ikke regelmessig eller ofte.
Jeg er mest fokusert i gruppene som er forbeholdt de forskjellige kategoriene. Kanskje fordi hodet (som er kjent for å ha en «firkantet» fungering) liker det avgrensede?
Jeg ser likevel litt hva som skjer, når jeg er inne på Facebook, på venners statuser. Det spretter gjerne opp sånt som «takk for alle gratulasjoner på bursdagen min!»
Jeg gratulerte mest sannsynlig ikke. Det hender jeg gjør det, men det krever en voldsom omstilling i meg. Det betyr likevel ikke at jeg ikke TENKER på bursdagsbarnet og ønsker å si noe bra og rett! Jeg bare får det ikke til på den rette dagen, stort sett.
Jeg tror det er dette med at Facebook varsler meg med noe ala: «….» har bursdag i dag, gratuler han/henne med dagen!» Da blir det som et oppdrag som det forventes at jeg skal handle på og utføre. Da klarer jeg det ikke! Det blir litt likt som når jeg får spørsmål uforberedt. Jeg kan fint fortelle, men klarer sjeldnere å svare adekvat på direkte spørsmål om de krever en del ord til svar da.
Jeg tror dette har med noe ala PDA å gjøre, som mange med autisme har en tendens til å ha noe av/tendenser til. Det at på krav og forventning, blir det vondt og vanskelig å besvare. Selv om vi/jeg vil!
Når jeg opplever å ikke klare å si «gratulerer med dagen» når jeg blir slik direkte bedt om det, blir jeg ordentlig lei meg. Jeg kjenner hvor sliten jeg blir slik at jeg ikke klarer å skrive de ordene der og da, samtidig som jeg forstår: Dette er unormalt. Den med bursdag vil antakelig heller ikke ha noen anelse om at jeg sitter der og ønsker en god bursdag(!) og ikke mestrer bare å kommunisere de ordene når jeg skulle gjort det. Jeg som kan skrive side opp og ned med nesten hva som helst? Dette er ubegripelig (og vondt) selv for meg selv.
Jeg skriver dette innlegget for å si: mest sannsynlig sitter jeg og kanskje til og med nynner en bursdagssang til deg som har bursdag – og kanskje kommer en forsinket hilsen om jeg klarer å disponere kreftene mine igjen! Hilsen Helene
aspergerinformator.com 