Jeg har lang historie i psykiatrien. Jeg er fortsatt underlagt paragrafer for å få til livet mitt, og denne tiden av året er spesielt sårbar. Det er vedtak som vurderes og betraktes, år for år – rundt en dag da jeg bestemte at jeg vel ikke skulle leve.
Etter den dagen for mange år siden, er jeg liksom på overtid – som den som er meg. I dag har jeg lyst til å skrive at selv om jeg strever med å tillate meg å være her på jorda, har jeg det mest veldig veldig godt! Jeg setter pris på både livet mitt, menneskene rundt meg og ganske ofte også mitt eget hodet, tanker og følelser. Ja, ting som gjør meg til meg?
Likevel er det vondt og vanskelig – altså tross jeg har det mye veldig bra og elsker livet – å klare å være. I dag er jeg ekstra usikker på plassen min på jorda. Jeg vingler som i limbo. Skal det så mye til å ivareta og si noe hyggelig til mennesker rundt seg, til meg? Samtidig er det ikke slik at folk flest kan forstå, kanskje. Og da er det trygt og godt å vite at hjemme hos meg er mennesker som ikke gir meg opp, bryr seg og får til en trygg hverdag for og MED meg. Jeg har et stabilt nettverk og også verdens beste nærmeste pårørende, familien min som jeg elsker. Størst av alt er.., osv.
Jeg skal være sammen med menneskene jeg er mest trygg på kveld. Som jeg vet at jeg er glad i meg ikke bare på tross av men fordi. Fordi jeg er Helene. Jeg gratulerer meg på min omvendte bursdag som denne gangen markerer myndighetsalder. Vil jeg greie å være med, et år til?
Jeg våger bare å planlegge for et år om gangen. Jeg kan ikke regne med mer, eller rettere sagt, jeg tørr ikke å regne med meg selv i mer. Fortjener vel ikke plassen på jorda eller noe. Selv om noen tanker kna være irrasjonelle, blander alt seg i et kaos som ikke blir akkurat kosmos. Men jeg er her. Nå. Og det er kos. Veldig kos! Jeg har invitert mine hedersgjester og i dag skal jeg ha en god fredagskveld – en livets fest. For meg og oss og livet jeg holder ad! At jeg er her, kan noen ganger kjennes som et mirakel på størrelse med det som skal ha skjedd på julaften – på menneskelig nivå da, for akkurat meg. Takk. For oppmerksomheten. Jeg håper ordene mine ikke var til bry.
aspergerinformator.com 