asperger syndrom · Hverdag · sosialt

Kunsten å være et medmenneske

Noen ganger, kjenner jeg at ordene jeg sier, ikke er de andre kanskje vil høre. At de kan være litt rett fram, ut fra hva jeg tenker er logisk. Som at hvis du er på jobben din, skal du være det selv om «bestevenninna» har fri, for eksempel. At man uansett har en jobb å gjøre. Selv om jeg mener det fullt og helt, kan jeg oppleve at andre ikke kan forstå det – eller like det. Jeg kan oppleve å måtte stå til ansvar, enda jeg ikke har gjort noe galt. Og jeg må da prøve, å bare være et ålreit medmenneske også utifra premisser jeg ikke syns er helt riktige. Jeg må balansere og tilpasse meg, jeg må være en kunstner.

Jeg opplever også
litt egne vanskelige følelser rundt empati. Når jeg ser at andre gråter og får støtte og trøst, mens det egentlig også var like vanskelig for meg som bare fortsetter arbeidet eller dagen min, så kjenner jeg at jeg nesten kan bli litt irritert for de scenene som utspiller seg. Og da kan jeg se: jeg mangler liksom empati noen ganger. Er det ikke det de sier, om oss på autismespekteret?

Jeg tror ikke jeg mangler empati. Men jeg kan mangle akkurat den forståelsen for noe som for meg virker galt og irrasjonelt. For over dette med å ville jobbe med bestevenninna si i stedet for alene eller med andre, står for meg jobben, arbeidsoppgavene mine osv. Og jeg tror egentlig ikke det er feil. Det gjør meg til en relativt god ansatt. Men ikke til en kjempegod kollega overfor de som tar en «barneskolevariant» og bare vil jobbe om den andre også er der og jobber med helst akkurat det samme.

Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si med å male opp dette bildet, skrive fram disse setningene. Jeg tror egentlig at jeg prøver å forstå både meg selv og de andre, mens jeg får ord opp på skjermen. Ord som jeg kan sette streker under, som om jeg har funnet svaret. Foreløpig svever det litt mellom linjene. Men, lufta er for alle og kanskje må jeg bare godta og forstå at ikke alle tenker, føler, er sånn som jeg tenker er logisk? Kanskje er mennesker mindre logikk, mer følelser og kanskje både krig og kjærlighet. Både inni og utenpå.

En kommentar om “Kunsten å være et medmenneske

  1. Jeg synes det er fint at du har tanker om å være et bra medmenneske, og at du gjør så godt du kan. Uansett er det viktigste at du tar vare på deg selv og at du kan være et medmenneske mens du tar vare på deg selv. Ove.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar