Jeg har en firkantet fungering. Jeg fungerer godt om jeg har trygge, faste rammer og forutsigbarhet i hverdagene mine. Da tåler jeg også godt forandringer og uforutsette hendelser.
Arbeidsplassen min er en tilrettelagt arbeidsplass der ting kan skje fort, samtidig som det er en veletablert arena der arbeidslederne har kjennskap til arbeidstakernes ulike utfordringer og styrker.
Jeg responderer generelt godt når jeg får et varsel, en liten pekepinn på hva det uforutsette innebærer. Av og til er det helt mulig å gjennomføre. Når det ikke blir gjort, undrer jeg meg litt. For folk er jo så opptatt av kommunikasjon så hvorfor kommuniserer de ikke med meg?
Jeg prøver å forstå nettopp det. Hvor det skjærer seg, hvor det glipper. Skyldes det manglende respekt for andre funksjonsvarianter? Eller er det enklere, som travelhet? At folk er distre i hverdagens mange oppgaver. Eler henger det mer sammen med manglende forståelse? At andre kanskje ikke ser hvor viktig en liten sms kunne vært, og hvor godt den kunne gjort meg?
Jeg legger godvilja til. Jeg gir mennesker en ny sjanse. Jeg er med på å gi meg selv muligheter. Det går nesten alltid et tog. Kanskje er jeg med på reisen, et nytt eventyr – men innenfor faste rammer, som jeg kan regne med. Som de samme gamle skinnene som frakter meg fra A til Å.
aspergerinformator.com 