Er det verden eller er det autisme

Ofte opplever jeg inntrykk meget sterke. Er de det?

I butikken der jeg gikk og så på glass og interiør, var det en mann som luktet mer aftershave enn jeg klarte å stå i. I vinduet mitt, skinner sola som en glorie. På konsert er musikken slik at den skurrer og skjærer – gjennom marg og bein, selv med vakker vise.

Jeg prøver å lese menneskene rundt meg. De ser ikke ut til å være preget eller plaget, som meg, av inntrykkene rundt oss. Er de bare rundt meg? Kan ikke andre se, lukte, høre? Hvordan er det å bare kunne gå ubemerket videre, håndtere dagen sin uten å bli så preget? Blir man da: mindre sliten? Og derpå mer robust for det som måtte komme?