.. så altfor mye. Litt FOR annerledes. Ikke helt innenfor. Og samtidig litt unik, både på godt og vondt.
Følelsen av å føle. Virkelig føle alle slags sanseinntrykk. Ta dem inn. Jeg kjenner det flimre for øynene. Det summer i hodet. Det er bare noen som… trykker på mobilen, puster eller holder i et blad. Jeg vippes av pinnen, stivner til en… statue som plutselig forvandles til sinnataggen og kommer med en kjapp replikk sånn at det kan bli stille igjen.
Jeg har en visshet om at andre også er på autismepekteret sånn som meg og kan kjenne fellesskap, men også oppleve likevel at jeg er det så noen ganger litt for mye. Litt for spesiell, litt på siden. Litt mer av det gode (ja som også kan diskuteres) enn de som kan tilpasse seg og leve mer fritt og egenhendig enn jeg får til. De som ikke trenger en hjelpende hånd for å vite at de skal leve. De som ikke trenger å bli redigert og kortet ned, innsnevret i ord og mening. Fordi de ikke er så fryktelig mye?
Likevel. Det er et visst samhold rundt autisme på dagen i morgen uansett. Det er verdensdagen for autisme. Noen ganger har jeg det veldig bra på denne «plassen» av jorda – den fliken av menneskevariasjon det innebærer å ha Asperger syndrom/være på autismespekteret. Jeg håper jeg greier å feire nettopp det i morgen. Feire livet og også… meg selv litte granne. Gratulerer med dagen og Let´s dance!
aspergerinformator.com 