Ofte opplever jeg at min måte å se og oppleve verden på er god. Den fungerer og jeg føler at jeg får ivaretatt de rundt meg også på en ålreit måte ved at jeg ser de «godt». Jeg opplever at menneskene rundt meg blir glade, takknemlige og kan både smile og le. Jeg treffer med ord og gjerning.
Andre ganger kjenner jeg at min firkantethet, ikke er til å forstå for andre. Der jeg har strenge grenser i meg for hva jeg syns er rett og galt, virker andre litt mer spontane og fleksible. Og de kan kanskje ikke forstå hvorfor jeg reagerer hvis jeg deler den aktuelle oppfattelsen min.
Det kan fort bli vanskelig med det siste. Som om det overskygger alt for meg hvis jeg har blitt oppfattet som for skarp og de føler seg irettesatt og jeg ikke mente det i det hele tatt kanskje. Jeg ville bare dele min versjon, på en måte. For å ikke bli misforstått? I den som er meg.
aspergerinformator.com 