Jeg opplever å ha følelser jeg kjenner at ikke er innenfor. At de ikke ville falle i god jord om man sa de høyt. At de ikke ville spire og gro til å bli til hvite, vakre blomster. Selv etter at knoppene brister og blomstene flommer, inviterer, sier: gratulerer med dagen eller god bedring eller hva annet vakkert blomster kan si! Sånn helt uten ord.
Jeg tror at jeg opplever det med forbudte følelser ekstra vanskelig fordi det i utgangspunktet kjennes vanskelig å bli forstått med et litt annerledes perspektiv på verden, slik vi på autismespekteret av og til kan se ut til å ha. Da er selv hverdagslige ting litt sårbare og umulige å formidle på en god måte – og da blir i alle fall forbudte følelser som man ser at ikke helt hører noe steds hjemme, til tunge tausheter. Som jeg kunne ønske jeg kunne putte under jorda, så andre frø i og få til å si bedre ting jeg kan si. Gode forslag, treffende, hyggelige og inkluderende setninger. Som brorer mellom meg og andre mennesker. Til å forstå, fra begge sider, så kan man møtes på midten et sted, holde hender og danse videre i livet sammen.
Men kanskje er det bare et ønske-eventyr eller drøm, for når jeg klyper meg i armen og våkner, vet jeg jo at inni meg ulmer ubehaget. Av å tenke, føle, være som meg?
aspergerinformator.com 
Følelser kan være ubehagelig, men på en måte er de ikke farlige i seg selv. Ta f.eks. følelsen av sult. Å føle sult kan være ubehagelig, men det er ikke farlig.
Når du sier «forbudte følelser», så tolker jeg det som at det handler om følelser som handler kjærlighet, erotikk, nærhet, kos og kanskje sex. Ikke vet jeg. Men våre følelser og handlinger har kirken gjort til noe stygt, fordi vi skal elske Jesus og Gud!
Blant vanlig folk er det du kaller for «forbudte følelser» ikke noe stygt. Tvert imot!
På filmer og i bøker romantiseres det og det legges til etikk og moral som det ikke går an for vanlig folk å leve opp til.
Jeg har sett filmer og lest mye om Aspergers for å forstå meg selv, men da har jeg også lest litt om hvordan Asperger kvinner har det. Og for å sette det i perspektiv, så kalles Aspergers syndrom for «enten-eller syndromet» og for «svart-hvitt» syndromet. Det vil da i denne sammenheng si at Asperger-kvinner enten er aseksuelle (ikke vil ha sex eller nærhet), eller så vil de ha mye.
Mange Asperger-kvinner har høy utdannelse og er leger, advokat eller forskere, men når de kommer hjem har de gjerne bamser og dukker. Noen går bokstavelig talt i enten hvite eller svarte klær, eller så liker de rosa. Og så blir de gående i sin egen verden og lengte etter en ridder på en hvit hest som skal komme og redde dem. Men alt dette vet du helt sikkert fra før, det er bare jeg som drodler litt og forsøker å sette ting i perspektiv.
Uansett er det slik at du må akseptere at du er er slik du er, og gjøre det DU har lyst til. Det er ikke noe som er forbudt og det er ikke noe som er galt. Du må bare finne folk som er lik deg og som du har det bra sammen med. Det du som Asperger kaller for «forbudte følelser» går gjerne ikke så bra sammen med vanlig folk, da det er forskjellig smak, vibber og grenser. Men finner du noen som har samme karakter som deg, noenlunde like trekk og som tenker som deg, som aksepterer og liker deg som du er, så er det jo bare å leve ut livet og følelser – og å nyte og være glad! Alle mennesker har behov for nærhet og kos. Enda bedre blir det med kjærlighet og forelskelse. Tro meg, det er mange Asperger-menn som aldri har hatt en dame, men som lengter forferdelig etter noen å være nær og å være sammen med. Og de er redd for å mislykkes, å bli avvist og for å oppleve ubehagelige ting. De sliter! En Asperger-mann som lengter etter noen, ville garantert vært overlykkelig for nærhet sammen med deg, og å oppleve ting sammen med deg og å dele de gode tingene i livet sammen med deg. Da tenker jeg også på mat, film, musikk, kultur, reiser, bøker og sjakk osv. Det er bare DU som må oppnå opp og ikke være redd for følelsene dine. En god Asperger-mann eller Asperger-venn vill gi deg trygghet til å være deg selv.
Det finnes noen for alle!
God påske!
LikerLiker