Jeg har en matboks fra Gilde der det står akkurat de ordene. De er en fin reminder! Jeg husker selv at i min oppvekst fikk jeg jo alltid med meg matpakke, men det var så vanskelig å spise den både titt og ofte og non ganger for det meste, jeg hadde noen underlige greier i hodet mitt som gjorde det med matpakkespisingen vrien.
I dag er det fortsatt ikke jeg som er pappa eller mamma til noen og som smører matpakke og vil at barnet mitt skal spise i løpet av skoledagen, men jeg er likevel veldig opptatt av at folk generelt – store som små – skal ha gode matopplevelser gjennom dagen sin, ting som funker for dem. Det trenger ikke være noe gourmet, men en stopp i dagens mer eller mindre strev og gjøremål, ja en liten timeout MED påfyll av nødvendig energi.
Sist jeg hadde gjester, sendte jeg med resten av baksten fra besøket og jeg valgte denne akkurat den matboksen og det syns jeg var litt magisk fint. Noe ekstra søtt i en alminnelig dag. Jeg liker å feire hverdagene, gjøre stas på de som jeg er glad i hver dag og ikke bare til jul eller bursdag. Det er hverdagene vi har flest av! et betyr selvsagt ikke at man trenger kake på vanlige hverdager, jeg mener mer det med å gi hverandre oppmerksomhet i form av å se menneskene rundt seg, si noen ord, delta i livet til de andre.
For meg er det ofte lettere med samtale utadrettet enn å få spørsmål tilbake. Ved spørsmål blir jeg ofte så usikker, jeg klarer ikke svare midt i forventningen. Men får jeg både spørre OG fortelle mine ting fritt og på eget initiativ sprudler jeg og kan dele veldig mye. Sånn er det også litt når vi har matpause og sitter i kantina på jobben, men siden alle ikke kjenner meg sånn som hjemme der så klart, har jeg mine faste ting jeg spør andre om. Da får samtalen en struktur jeg klarer å stå i tross alt samtidig som det er holdepunkt i at alle spiser litt, fra matpakke, matboks eller kantinefat.
Et av spørsmålene jeg stiller, er hva kollegane jeg sitter med skal samme ettermiddag. Et annet er hva de vil ha til middag. Og så kan noen si takk for maten om de føler for det etter kanskje å ha kjøpt seg dagens meny i kantina og jeg kan fortsette arbeidet mitt som ofte innebærer både pakking, telling og sitting. Alt dette gir en rytme på dagen.
aspergerinformator.com 