Betydninger av menneskelige, positive ord vekslet over sondeslanger og tvangsparagrafer

Jeg bladde i gamle notater. Jeg leste
setninger noen hadde sagt til meg.

Setningene viser meg i dag – 17 år senere – at ordene, de hadde verdi fordi de gav meg også verdi, menneskeverd. Jeg ble sett på som et menneske tross jeg var (og er) syk og hadde (og delvis har) det vanskelig.
 
Jeg vil takke pennen, boka og meg selv(!) for at jeg hadde evne til å fange opp ordene blant mylderet av det vonde jeg kjente på og notere både det og godorda ned. Notatboka mi er nøye nedtegnet og vitner om «alt» fra et litt mindre populært all-inclusive-hotell.

Dette tror jeg gjorde at jeg også da – i alle fall i underbevisstheten – kunne ane midt i det mørkeste mørke av ord på både innsiden og utsiden, at mennesker flest bryr seg om hverandre, ja hverandre inkludert meg – de brydde seg om meg. Jeg vil takke de som så meg som Helene den gang da. Som lot meg være Helene, videre. Her er jeg, nå. Takk for meg.