Jeg tenker på reaksjoner etter fester, for folk som har fuktige kvelder. Jeg har det ikke sånn, jeg er ikke på fuktig fest, jeg våkner ikke med fylleangst eller har vært ute til langt på natt. Men jeg kan oppleve etterdønninger av sosiale happenings – ringvirkninger. En av dem har jeg skrevet om en del før – det at jeg kan bli utmattet og føle meg febersyk etter sosiale, også veldig fine, opplevelser. Som at jeg får en overload som jeg ikke kan håndtere. Det er typisk for flere med autisme såvidt jeg har forstått.
En annen og i stedet svært positiv bølge jeg kan føle, er at jeg opplever å ha det finere etter å ha vært med på å oppleve noe! Forrige helg for eksempel, da jeg og en kollega kjørte tur sammen, hadde jeg det superbra to dager etter da jeg var på jobben min. Vi to hadde en felles opplevelse å spille videre på. Og nå i helga, har jeg vært sammen med mamma og pappa på Kulturdøgn Son og den «festen» får også leve videre i meg – det kjenner jeg nå, likefør returen hjem dessverre nærmer seg. Nå har vi tre felles musikkopplevelser og kunstneriske inntrykk å prate livlig videre om – som på et godt nachspiel! Jeg ler litt, ser det bokstavlig og billedlig klart foran meg og kanskje fremkaller jeg den tanken når vi møtes hos meg til hverdagsfeiring på fredag igjen.
Livet er kort sagt i bevegelse. Lengre utbrodert, med rom for at også noe ikke er like godt som det jeg har skrevet om i dag: Noen ganger kan det blir for mye for meg å håndtere mens det andre ganger kan være fint så fint som jeg fortalte dere her. Jeg tror at for å oppnå mer av det siste i størst mulig grad, det jeg er i nå, handler det om å være litt ekstra forberedt, ha tilrettelagt og være sammen med mennesker som trives med meg og som jeg er trygg og glad sammen med. Takk for i dag, festen er ikke over – livet er her fortsatt, jeg sprudler som champagne jeg ikke skal sprette i kveld. Sees snart igjen, og Son: jeg tar gjerne reprise på festivaldeltakelse neste sensommer!
Tross det ikke bare var enkelt å ferdes for en med både «firkantethet» og kroppslig begrensninger og skjørhet som meg. Jeg var flere ganger engstelig for å få en person rett i fanget, bokstavlig talt sagt med et humoristisk glimt. Jeg vil prøve meg igjen – takket være flere vennlige smil og skikkelig god musikk i godt selskap med mennesker jeg er glad i, som er glad i meg og tar vare på meg både på tross og på grunn av. Takk igjen!
aspergerinformator.com 