Et refleksbarn som lyser 

I dag er det skolestart for veldig mange. Vi kan kanskje se barn på skolevei. Noen går nok med refleksvest, og lyser av seg selv også uten billys på. Det er jo ikke mørkt og vestene fortsatt: gjerne knall gule. Flokk og følge, noen har følgegrupper med foreldre.

Noen steder står foreldre eller eldre skoleelever og passer på ved fotgjengerovergang. Jeg trekker en assosiasjons-linje og tenker på meg selv som voksen, noen ganger litt tikkende bombe som lever i en tynn tråd. Som at jeg også tenner varselskilt og varsellamper, klarer å lyse som en refleks man ser opp for på lik linje med et barn som vimser omkring veien. Det gjør meg samtidig takknemlig: for at mennesker har omsorg for hverandre.

Kjør forsiktig videre: og skolebarn: se opp, både for trafikk og alt det sosiale mylderet dere vil oppleve. Jeg håper det går godt, både med bokstavene, gangetabellen og alt som må gå opp. Også lykke til til foresatte, foreldre og lærere. Klarer vi å lyse for hverandre, være synlige og gode medmennesker, kan vi bli viktige samarbeidspartnere for de store og de små. På veiene vi må krysse og gå. Ikke sant?