Jeg har en firkanta kommunikasjonsform. Det er heller ikke alt jeg får til, sånn sosialt, som kanskje er normalt for andre. For eksempel å endre på noe jeg hadde forestilt meg. En av måtene å håndtere det på, er å ta eierskap til endringene. Være med på å styre samtalen, selv da ordet og fortelle hva jeg tenker eller føler og kanskje hvorfor, da er jeg lettere til å forstå – men det er vanskelig om jeg får spørsmål om det først, det er enklere når jeg tar bladet fra munnen og snakker i eget tempo.
En måte til å håndtere mulige uforutsigbare ting og dermed kunne være fleksibel og fortsatt føle jeg har kontroll, er å skape gode øyeblikk med de jeg er glad i i stedet for at de oppstår uten at jeg har noe bra å tilføre. Selvsagt har man jo bra bare i regi av å være menneske, men for meg er det konkrete lettere å forstå. Jeg liker å invitere til ting hos meg, der jeg er innenfor velkjente rammer, og for eksempel bake eller kokkelere som jeg syns er skikkelig håndfast, skapende, gøy og givende. Det handler om å like å lære seg teori og sette det ut i praksis – MYE både lesing og forberedelse som gjør at jeg kan mestre, og videre praksis for dette er jo noe jeg virkelig vil og jeg har en tendens til å alltid gå all in, det gjør meg lykkelig noen ganger. Nå for tiden blir interessen akkopagnert med flotte Kokkeskolen på Tv2 med Hellstrøm og Truls, da kan jeg kose meg skikkelig på kvelden. Jeg har også: grunnboka klar!
Med ny erfaringer, har jeg konkrete opplevelser og kunnskap å snakke om. Det kan kjennes fritt og fleksibelt og noe annet enn bare «hvordan har du det, det er fint vær». Møtes vi, i rundt et bord, der den gode hverdags-samtalen spirer og gror?
aspergerinformator.com 