Mat på hodet

Med anoreksi, har jeg et annerledes forhold til mat enn mange andre. Jeg blir svimmel av tall arkivernår jeg ser brødskivene som serveres på kantinemenye og hører noen si at det bare er «vanlige brødskiver» den dagen, altså helt enkle som ikke har noe stort ekstra på seg også ser jeg at de har jo det – de har en hel masse. Det hadde jo vært bare bra og naturlig det, men problemet blir når de som presenterer dem til salgs samtidig ønsker mindre størrelse på lunsjene på repportoaret som er for eksempel varme salater, fisk eller supper med tilbehør fordi «det bare er lunsj» og likevel slenger på langt mer når det selges «vanlige brødskiver».

Problemet mitt i dette er det ulogiske, at det ikke henger sammen eller gir ikke mening for brødskivene med alt lasset på, inneholder langt mer enn mer middags-aktige lunsjer. Rikelig med ost – ja en osteskive er 80 kcal om den veier 20 gram, og hva da når man da gjerne selger med to, pluss margarin eller smør på solide brødblingser og topper det hele med uante mengder majones?

Det er helt rett å sørge for næring på en kafé- eller kantine-meny – men når brødskivene ofte blir bestilt i flertall som to eller tre i forhold til at man jo bare tar 1 porsjon om man skal ha en varmrett, ja da blir samlet næringsnivpå om brødskiva er på nærmere 350 eller 400 eller mer høyere næringsverdi og da skjønner jeg ikke at man retter pekefinger mot å ville ønske seg kanskje større på andre retter på kafémenyen også.

Jeg reagerer også på samfunnets stadige prat om hva som kan være farlig, mye osv. Jeg tror på åpenhet med forbehold: altså, at man ikke slenger ut falsk frykt om man ikke vet at det man øser ut av seg er reell kunnskap. Jeg får lyst å si, hentet rettt ut av en sangtekst med egentlig helt annet tema: Hold kjeft og spis is!

Jeg selv er logisk, samtidig som jeg følger hjertet hva gjelder å skape gode matopplevelser og et naturlig forhold til mat rundt meg. Hjertet mitt brenner for å gi og dele: matglede. Derfor setter jeg for meg selv ord på dette, ord på det ulogiske som da åpner opp for: mer romslighet rundt valg av hva som er innafor ala lunsj for eksempel, og et ønske om varsomhet rundt kommentarer av andres mat, matvalg og ønsker.

Mat er i utgangspunktet ikke farlig, selv jeg som frykter det vanlige av mat ganske mye på en måte, vet det inni meg. Godt kosthold i mer enn bare konkret forstand handler om å finne egen balanse og sin egen bærekraftige og ålreite hverdag. Sånn enkelt sagt, opprettholder mat liv og har fine bivirkninger for flere, la meg nevne: livsglede, energi og sosialt møtepunkt.