Forandring fryder – yes or no

Mange med autisme verdsetter at ting er som før, mest sånn som de alltid har vært.

Jeg også: jeg liker ikke når ting skifter farge, møbler flytter på seg osv. med mindre jeg føler jeg har styring og kontroll.

Men jeg kan også like å ta nye utfordringer. Jeg kan kjøre på og kjenne på mestring, glede, eufori – ja mer enn et Kinderegg av hverdagsmagi. For meg handler det om å ta utfordringer, ikke få de i fanget liksom – det at jeg selv kjenner eierskap. La meg utbrodere litt:

Jeg tror jeg er i stand til forandringer – av alle arter – når de blir gitt med noe forutsigbarhet og jeg selv kan kjenne eierskap til dem, gjerne i kombinasjon med at noen ting er som de pleier, at man kjenner at man står på en solid grunnmur. Da kan jeg reise meg og danse! Sånn metaforisk sett.

«Når katten er borte, danser musene på bordet.» Men for meg er det ikke forskjell på sånt. Jeg respekterer og forholder meg til regler uansett om andre ser eller ei – fordi de også er viktige for meg. Jeg vil gjøre rett, godt og bra. Og det at jeg vil det, gir meg en trygghet i at jeg kanskje ikke blir helt feil også når jeg står på ukjent arena, klar for mer eller mindre kjente utfordringer, oppgaver – og til slutt kanskje mestring.