Jeg assosierer, leker med ord og bilder i hodet i en sånn glad harmoni. Jeg går ikke rundt grøten, jeg sier hva jeg tenker og føler, hva jeg vil si til medmennesker – sier nok litt mer enn andre hvor bra de er, sånn i det helt vanlig. Fordi: det er viktig, og helt sant! Og at de gjør meg også bra på en måte, det å ha det bra med andre er fint å oppleve, spesielt kanskje fordi jeg som på autismespekteret ofte føler meg litt utenfor andre folk og hva andre syns er viktig i hverdagen. Ja det er det godt å kjenne at man likevel kan være på lag, samhandle som godt team.
Så i stedet for å gå rundt grøten, tar jeg stadig vekk og danser ut i den – tross jeg absolutt ikke er god til å danse. Jeg tror det er sånn man kan få til ting i livet: ved å våge å gjøre ting man ikke er så god til også. Da blir man kanskje litt bedre, og kanskje kan jeg også da funke med andre – at de også kan oppleve det ok å være med meg, jobbe sammen med meg, snakke osv.?
aspergerinformator.com 