Jeg tenkte på Zalo-reklamen da jeg så på dette gamle bildet om igjen nå.
Jeg tenker: selv denne bitte lille julekulen, kan fortelle en historie. Jeg har minner om å ha den på et juletre tilpasset dukkene jeg engang samlet på for å skape fotografi, men også å knuge den mellom fingrene i håp om å skade meg selv.
Noen ganger er det virkelig detaljene som utgjør forskjellen. Som sier mest om det som var. Der og da.
Jeg trekker videre en parallell til mennesker som har opplevd krig, det å se noen bli skutt. Da kan det være en eneste kule som har gjort alt det gode videre umulig.
Jeg snur meg i stolen, speiler meg i glasset: det er zalo-rent og jeg smiler takknemlig og pent. Jeg oppsummerer: livet er fullt av kontraster, både i det store og det små. Jeg takker: for at jeg tross alt er HER nå.
aspergerinformator.com 