Søndagstanker over sosial backlash mellom likeverdig som jeg ikke er likeverdig med?

Hvorfor er mennesker uforståelige når de jobber med mennesker som meg? Er det sånn at når man trenger helsehjelp i hverdagen tror enkelte (heldigvis bare et fåtall) alt alt skal være «top secret. Helt hverdagslige temaer man kan snakke med alle om, kan man oppleve at de ikke vil snakke om som om…. jeg vet ikke. Og dette gjør meg så usikker, spesielt det at jeg ikke kan forstå hva galt jeg har spurt om eller sagt?

Jeg responderer godt på gjensidig dialog, et godt samarbeid, kommunikasjon er alfa omega og jeg liker å snakke. Det å kjenne seg i alle fall LITT likeverdig med andre er utrolig fint og viktig. Jeg undrer meg over om noen tenker at jeg er noen trussel, at jeg er noen man må verne seg mot? Men det kan jo ikke være sånn, jeg fungerer veldig bra også ute i samfunnet, er en god arbeidstaker som trives i lokalmiljøet og er med å tenke, skape, handle, prate. Så jeg tror og håper det må være noe ganske misforstått når helsehjelpen får en slik form. Heldigvis skjer det svært sjelden – ja stort sett blir jeg behandlet med likeverd og stor respekt. Jeg er både heldig og takknemlig og håper jeg også gir noe tilbake til menneskene rundt meg.

Men når jeg en meget sjelden gang kommer borti en sånn opplevelse i praten, blir jeg ufattelig usikker, preget og redd. For alt, liksom. Da ønsker jeg meg mest av alt å forstå OG å bli forstått. Som den jeg er og ikke som en diagnose. OG jeg har heller ikke en diagnose som er noe farlig for noen, så også det må evt. være misforstått? Kanskje er jeg ikke lest opp på, kanskje er jeg papirene feiltolket?

Jeg skriver ned kort for meg selv og leser stille inni meg, nesten som en bønn om forståelse gjennom å kommunisere og informere: Jeg er på autisme-spekteret og fungerer godt når jeg har en stabil grunnmur. Det har jeg, og det ER jeg også. Jeg er solid i det som er meg nå, står liksom godt i det. Det er godt å få være et medmenneske sammen med andre med et aktivt liv både inetellktuelt og produktivt, i hverdagsliv og arbeid.