Å ha det bra med forbehold

Jeg pleier å si jeg har det bra.
Jeg HAR det bra.
Det er ikke løgn. Det er ikke bedrag.
Men det er med forbehold og
ETTER FORHOLDENE.

Det jeg snakker (skriver) om nå, er nettopp smertenivået og også det psykiske trykket.
Ting som gjør meg sliten, mer utsatt enn mange andre for både skader og generelt mindre robust for forandringer enn andre mennesker.
Det handler om osteoporose som har gitt meg mange brudd i kroppen min.
Det handler også om autisme. Om behovet for forutsigbarhet som ikke alltid kan gis. Og som også da kroppen min gjør det umulig å få hatt! Jeg kan jo ikke vite når neste brudd er, når jeg gror eller om det blir en fysisk ekstra smertefull dag.

Samtidig hevder jeg på tro og ære
at jeg har det bra.
For jeg HAR det bra.
Jeg er lykkelig.
Jeg kjenner glede.
Over å være til, være i samspill med andre, mestre og få til.
Jeg kjenner det som om jeg har vunnet på mange måter
også når jeg har tapt
sammenlignet med de som ikke har noen funksjonsnedsettelse.

Men seierene mine ved å få til en arbeidsstasjon
og en fritid med mening
er desto mer sensasjonell.
Mer å klappe seg på skuldra for.

Det er helg nå. Jeg prøver å hvile meg litt i det, men samtidig:
få gjøre tingene jeg liker. Kokkelere. Ha besøk. Snakke. Dele
opplevelser, øyeblikk, tanker som har vært
i uka mi. Som er litt noen andre sin også, deres seier
fordi vi har fått til noe sammen. Ja, det med SAMMEN
gjør meg så utrolig glad og takknemlig
det at jeg føler at jeg er i relasjoner og at man kan
spille lage sterkere sammen, også jeg
som egentlig ikke har erfaring med å være populær
sånn fra ungdomstid.

Nå er jeg mer gammel, ikke grå i håret riktignok – men det kunne jeg jo vært
med alder på 42 – og jeg kjenner meg klok, rolig
med å bare la det være sånn ok
når noen ikke elsker meg
jeg trenger ikke å bli beundret
men jeg trenger å være:
den beste utgaven av meg selv for andre.

Og det, det kan jeg rose meg selv for
når jeg har det bra
for jeg vet at for å gjøre bra ting
må jeg klare å gi meg mulighet og ro og hvile
til å levere, ja virkelig være
AKKURAT MEG.
ja, jeg må liksom legge forholdene til rette
og i dag er det det som er på agendaen:
hvile litt, smile litt og glede meg til
jobb i morgen og besøk igjen senere i påskehøytida
Hei, jeg tror
jeg er på god vei!