Lande på lørdag

for å kunne lette igjen..
Ja, er det ikke det helga handler litt om, når man har kommet hjem etter arbeidsuke fredagskvelden og så vil fortsette med alt det som uka også var – i neste uke?

Og også: ha de gledene i helga som er. For sånn er det nok litt, at jeg lander inntrykk og så kan flakse «fit for fight» og s lette som flittig fugl ala Børretsens kelner mellom bordene!

Ja, det er jo flaks da, at jeg kan kjenne på det jeg liker å drive med, samt samhandle med andre mennesker, både på jobb og hjemmebane.

Men i lys av å være autistisk, innser jeg mine skavanker (beklager!) som kommer fram når jeg er med andre – både ute og hjemme – denne firkantheten og hvordan jeg går i lås midt i kommunikasjon når noe ikke blir sagt helt korrekt til meg, ja det kan nok irritere og setter meg også i vanskelig posisjon sånn følelsesmessig av og til. Som om jeg nesten kan gråte midt i alt.

Og alle lydene, de som ikke er helheten men forstyrrende elementer, som gjør at jeg ikke hører hva andre sier og må spørre om igjen. Og igjen. Ja, det gjør at jeg er veldig på og trenger å roe litt ned i ettertid. Samtidig, er jeg skikkelig fort fit for fight igjen og gleder meg til uka som står for tur. Det er MIN tur, til å være med. I samfunnet. På tross av – og også heldigvis litt på grunn av – den jeg er.