Det er rart med mandager. Noen ganger.
Samtidig som jeg er spent på hvordan arbeidsdagen og uka blir, er dager med jobb et veldig fint og godt holdepunkt og en mulighet for meg til å føle jeg kan holde styr på dagene.
Når jeg jobber på hverdager, får jeg naturlige forskjeller mellom hverdag og helg/fri, men også tydeligere og enklere oversikt over kveld og dag, forskjellene som utgjør døgnet mitt i sin helhet – når jeg lander i senga og hviler ut de siste (og første i neste døgn) timene der.
Er det bare fri – hver dag – er det vanskeligere å holde kontroll – selv om jeg lever et kontrollert liv innenfra meg selv. Jeg harmonerer bedre, om det ytre og indre stemmer overens. Jeg blir lettere å prate med, når rammene er på plass og jeg kjenner meg på linje med dem- som i vater. Jeg blir mer fleksibel.
Hei, mandag! Nå har vi håndhilst en stund. Nå er første arbeidsdag i uka omme. Den var ikke blå,men jeg kan kjenne meg litt grønn – litt ny i verden, av og til. Som om jeg ikke vet alt dagen kan by på og da kan vakle litt.
Men jeg tror, jeg tror på en god uke det er mening i. For meg, personlig – det er ikke det at jeg tror jeg utgjør allverdens forskjell for verden. Men jeg ER MED i verden, det er jo litt fint? Som arbeider, som menneske, som…. akkurat Helene, håpløs / lykkelig hånd i hanske. Gi meg hånda di, venn, det er så fint når jeg ikke kjenner meg alene.
aspergerinformator.com 