Noen ganger ser jeg på livet fra alle kanter. Som om jeg står på hodet og verden går rett frem. Jeg turner, kaver og blir svimmel – også av glede! Jeg tar inn «alt» fordi jeg er litt sensitiv og jeg ser ting å bli glad av, fyller hodet mitt med oppskrifter fra kokebøker og nettet ned til minste detalj, ser sammenhenger utfra detaljnivå, observerer ting bare jeg kan se. Og hva skjer da? Kanskje at jeg ser mer, blir mer utmattet, irritert over bagateller kanskje. Men også hoppende glad over sammenhenger, mening – med livet?
Noen ser på meg som litt på siden vil jeg tro, siden jeg trenger et tilrettelagt liv. Samtidig er jeg ikke så gal at jeg ikke er god til noe. Eller, nettopp akkurat så gal at det også er unike muligheter med meg? En ustoppelig glede over de små ting, ting å lære, mestre og få til.
Det er ikke det at jeg er magisk. Eller noe spesielt bra. Men jeg tror at når man har det litt bra, kan man få til bra ting. Og også friske ting, selv i en litt syk tilstand eller tilværelse. Som at jeg kan jobbe selv om jeg har brudd både her og der. Eller kjenne glede ved å rydde eller kokkelere også når man kanskje bare kunne satt seg rett ned. Da opplever jeg mening og mestring. Da er det også mer hyggelig å sette seg ved bordet når det er måltid eller tv.
Og denne helgen fikk vi jo en bonus – en ekstra fridag på en måte, som jeg har kunnet rydde, kokkelere, bake, lese oppskrifter og friske opp kameraets grunnleggende funksjoner igjen. Jeg håper og tror på en god arbeidsuke nå.
aspergerinformator.com 