Jeg tror jeg har hjerte og sjel av mel – pulver som kan blåses bort, feies under bordet eller kan bli til noe magisk! – med rett behandling. Jeg kan formes og har det godt når jeg er i mine former, med faste rammer og likevel – kunne være fri, kreativ, utfolde meg sammen med andre.
Dette fablet jeg rundt i går, mens nybakte brød stod på bordet og gledet seg til gjester senere på dagen. Eller – jeg, som hadde skapt dem og bakt dem, gledet meg i alle fall! Og kjente meg glad over at dagen lå foran meg – ja, good morning sunshine som smilte mot vinduet – og i ett med det jeg fikk til, som om det var godt med reale ting. Konkrete produkter i en tankefull uke. En uke som endte godt, med dugnad lørdag etter jobb, flott arbeidsdag fredag og besøk i går.
Likevel, kjenner jeg en usikkerhet. Rundt den som er meg. Jeg prøver å gå rundt grøten, glemme det som plager meg i kroppen min – men den er nå med på lasset og hodet er «helt på» med det, egentlig. Samtidig: kjenner glede over å få lov å leve, delta med de jeg er glad i og gjøre meningsfulle jobber. I morgen blir det full fres med jobb og legetime.
aspergerinformator.com 