Å oppleve
at klærne ikke passer.
Ikke fordi jeg veier mer, men fordi
kroppen har fått en annen fasong
en helt annen
etter yrkesskaden og magen blir som en ballong
stående rett ut
som et flagg på halv stang
på min 150 cm korte kropp.
Jeg vet
jeg ikke kan gi opp
men det er liksom
så utgjort
når jeg ikke kjenner jeg kan gjøre stort
fra eller til
og som om alt jeg gjør
blir noe galt
når jeg vil være rett og…
I ettermiddag
om en drøy time
nei to
venter fastlegen
fast og tro
på at jeg kommer innom
men det blir
mest det samme
for dette kan vi ikke forandre(?)
Lille trille fortvile
aspergerinformator.com 