… å bære forandringer man ikke kan forandre.
Det gjør meg tankefull, preget, stresset.
Når noe må endre seg, er det best om man føler man har vært en del av prosessen. At det er noe man har litt eierskap til, noe man har inngått et samarbeid om, at man har hatt en slags plan for og med forandringen.
Uforutsette hendelser tåler jeg dårlig hvis jeg ikke er trygg i meg selv. Når jeg er trygg og i rammene mine, håndterer jeg de ganske bra. Men akkurat nå for tiden, er jeg ikke helt trygg og god. Jeg vingler. Jeg strever. Og jeg kjenner så inderlig vel at det er fort gjort at jeg havner på feil side av meg selv.
Jeg håper feil kan bli rett. At jeg får det mest bra igjen.
aspergerinformator.com 