Jeg kjenner av og til på en tidskabal. Ikke en tidsklemme, men likevel at man ikke har tid til alt man ønsker. Eller har krefter til det. Jeg vil fortelle om mine meningsfulle dager og litt om hvorfor dagens naturlige gang hjelper meg til.å stå fritt til å gjøre mange ting.
Dager har en naturlig struktur, som gir meg basisen å navigere ut fra. Da får jeg til ting, masse ting! Det med den naturlige strukturen er et godt utgangspunkt for meg som har autisme tenker jeg, altså det å vite grunnmuren på dagen – da er det lettere for meg å takle eventuelle endringer.
Jeg vet når jeg står opp omtrent. Jeg vet når jeg har måltidene mine. Jeg vet intervallene til personalet inne hos meg, hvordan de bytter seg i mellom. Jeg vet når jeg selv er på jobb, hva oppgavene mine i hovedsak/i utgangspunktet der er og når jeg kommer hjem igjen.
Utover allerede nevnte ting, er dagen åpen til å fylle med ting. Jeg liker å planlegge helgebesøk, menyer, se fine ting på tv – for eksempel sommerhytta i går. Jeg liker fellesskapet i å se på noe sammen og ser fram til fotball-VM også. Det er rett rundt svingen og jeg åpner neste dør: Da er «hele landet» litt sammen om å heie våre menn frem i stuer inne og ute (og stå sammen i «nedturen» hvis ballen går mest i feil mål).
Når jeg har fått mer å gjøre med lengre arbeidsdager to dager i uka for eksempel, føles det nesten som om jeg har MER tid. Jeg rekker så utrolig mye etter jobb, og de dagene jeg slutter tidligere enn de to dagene (dvs. klokka tre) kjennes det ut som at jeg har et hav av tid!
Jeg lager/gjør den som regel til bokstavlig talt god tid. Jeg får ryddet litt, holdt det ålreit i leiligheten og ikke minst: også tatt det med ro OG med å hygge meg med kokkekunst på kjøkkenet. Jeg opplever hverdagsmestring, harmoni og glede.
Når jeg ved besøk kan dele alt dette samt kan fortelle om arbeidsdagene når vi er sammen og har fri, kjenner jeg symbiose. Jeg har det godt – eller BEST! – med de to som besøker meg aller mest! Og når jeg igjen er på jobb på mandag, har jeg fine ting å fortelle fra helga mi!
Jeg rekker jeg utrolig mye, og er takknemlig over sånne dager der jeg får gjort «alt» og jeg har det bra, på mange måter! Dager som er rike, som har innhold og gjøremål som jeg får fullført. I dag, en torsdag , har jeg lyst til å lage isbiter med blomster i hvis kroppen føles ok etterhvert nå etter jobb. Jeg vil ta vare på sommeren til sommerfester allerede helt i starten av sesong! Syrinen blomstrer fritt og fint, og jeg kjenner. jeg må ikke vente for lenge, la livet glippe forbi.
