Hei og..

…god morgen! Det er lørdag og jeg har det skikkelig fint, selv om jeg objektivt sett ikke har det så fint med smerter som setter meg litt ut av spill. Men jeg får likevel til så mye som jeg trives med, se(!!!):

Jeg elsker at jeg får lov til å høre til i arbeidslivet også når jeg i går jobbet kortere dag for å ta vare på kroppen min. Jeg føler meg ivaretatt, dvs. jeg ER skikkelig ivaretatt. Jeg kjenner meg verdsatt.

Jeg pusler rundt i dag, bare her hjemme, må velge bort turen min ut til litt shopping og opplevelse siden jeg må skåne beinet så jeg er har det bra videre også. Men jeg har småryddet og fått det så koselig syns jeg selv. Hører musikk, snart er det God morgen Norge når flere i landet vårt har våknet til liv 😉

Jeg har fine ting å glede meg til i dag selv om jeg ikke kan reise noe sted. Hedersgjestene mine kommer hit til meg, og det betyr at det vil lukte selskapelig på kjøkkenet mitt og jeg kan kose meg med å bare pusle rundt i husets hjerte for meg.

Jeg hadde ikke fikset så godt dager der jeg ikke kjenner mening for meg selv. Så selv om «mine interesser» ikke er like viktig for alle andre, er det å interessere seg for noe og kanskje kjenne at man skaper noe, noe jeg tror flere kan kjenne at gjør godt og kan være livsnødvendig av og til. Å pusle på kjøkkenet får ting til å funke for meg. Hjertet mitt banker og jeg har det bra!

Jeg sitter i stua mi nå og gleder meg til nye bilder på veggen i den ganske så koselige leiligheten (selv om jeg kunne ønske jeg ikke trengte helsehjelp slik at jeg kunne ha egen leilighet, er dette virkelig det beste jeg kan ha når jeg har mine sykdommer som jeg vil ha ut livet), håper det blir fint.

Håper også at jeg er fin sosialt i dag, sånn at hjertet mitt smiler ut i fingertuppene. For da treffer humøret på innsiden, ja livsgleden, sånn som er reelt, og jeg vil så gjerne at solstrålene inni meg skal berøre andre så alle kan se at jeg har det bra og flere kan ha det bra i at man har det bra sammen! Delt glede, liksom.

Jeg kjenner litt på her jeg bor at ikke alle har det så bra, og at jeg kunne ønske jeg kunne gjøre mer for andre. Men jeg kan nok bare prøve å redde meg selv litt, at det er det beste jeg kan få til?

En ting til jeg har tenkt litt på i det siste, er livets lengde. For å ikke bli mer syk, knekke mer i kroppen, får jeg i meg litt mer næring av slaget som er bra for beina mine.

Jeg går på, med bein i nesa, for nå – det er nå livet er.