Et vakkert hjem med meg i

Jeg sitter i stolen. Ser på veggen. Kunstbildene som pynter opp, i glass og ramme. Jeg ser på stuebordet, ryddet og fint men med et stetteglass til meg selv. For her bor jeg! Lever og ånder og har det ganske bra på tross av alt som er med meg. Og kanskje også på grunn av noe av det som er ved meg.

Jeg kjenner at det er fint å gjøre hjemmet mitt litt ekstra fint. Det blir som at jeg da får vist det vakre jeg kan kjenne inni meg ut til de som også må leve litt med meg her, de som jeg er arbeidsplassen til. E annen grunn til å sette særpreg på leiligheten, er at det er her jeg må bo. Og når man bor et sted eid av det offentlige, så har jeg lyst til at det skal kjennes som mitt kontra noe sykehusaktig.

Jeg har farger på veggene. Bilder i alle rom, unntatt på badet. På kjøkkenet har jeg fått opp et blde som passet utrolig fint inn og går at jeg kjenner at gleden jeg har inni meg når jeg jobbet på kjøkkenet mitt, også finnes omkring meg og i kunstnernes sjel, den gangen hun som laget bildet mitt levde. Det er fargerikt. Det er innholdsrikt. Sterkt, humoristisk, symbiotisk.

Da jeg fikk hjelp av hedersgjestene mine i går til å henge opp, var det som vi var på vernissasje sammen – skål og takk for i går!

Det er søndag og jeg lader opp til uka som venter meg. Jeg håper beinet er bedre i morgen enn det har vært spesielt den siste uka, men uansett: jeg får bare gå på etter beste evne, og også evne å ta en pause i ny og ne. Etter arbeidsdagen, venter lege. Kanskje ha kan se hva det kan være som er så gale fatt nå, tross jeg egentlig ikke vil – jeg håper jo at det er «ingenting» slik at det går over, men jeg vet: selvfølgelig er ikke dette «ingenting».

Jeg lener meg tilbake. Tar inn rommet og er med på å fylle det, fra plassen min. Klyper meg i armen og kejnenr at det er sant. Her er jeg, og det er helt riktig – selv om jeg i mange år trodde det var sånn at jeg absolutt ikke burde være til, av hensyn til andre.

Snart pusler jeg litt rundt i leiligheten igjen, å ikke stivne i beinet er også noe jeg tjener på. Så en kombo med å spare på kreftene og likevel: nesten være i konstant bevegelse. Da er det fint å ha litt tumleplass her hjemme og fine ting å drive med for eksempel på kjøkkenet mitt!