Søndagene er fine å lande i. Være i det som har vært og det som skal komme. Jeg tror ikke at jeg hviler, for jeg er ikke glad i å hvile. Men jeg har søndagsrutiner jeg liker godt! Som å gjøre meg oppdatert på ting i uka som venter, for eksempel finne ut hvor jeg skal handle, hva som matbutikkene omkring meg har avertert. Legge opp løpet. Lese oppskrifter. Kanskje ha noen kokkeprosjekter. Det har jeg hatt i dag, og det gjør meg godt.
Spesielt fint er det med søndag etter i går som ble så utrolig koselig og bra med kokkelering, besøk, masse god prat, felles filmopplevelse og til og med et godt hogg inn i VM-kampen som begynte klokka si. En helaften, sant og si, som gir meg tro på at det er fint å være meg også sammen med andre. Og at jeg fikser det jeg liker å drive med, på mange måter.
Jeg har vært i dusjen og ser fram til arbeidsdag i morgen også .- men det er viktig å sitte litt ned i dag slik at i morgen skal være mest mulig bra. Hvile beinet, tross jeg liker best å være 100 prosent produktivt. Men det er jo sånn, slår jeg meg til ro med, at mye skaper jeg tross alt i hodet mitt og kan forberede, planlegge og utrette mens jeg også tar hensyn til foten min. Så, da funker jo denne vekslingen mellom passiv/aktiv uten å bli ubalanse – siden jeg for meg også er aktiv når jeg må hvile kroppen.
Ja, dette er toppen, jeg tror på et videre liv. Men jeg kjenner at jeg også ikke er helt i stand. Til så veldig mye, og det skremmer meg. Nå for tiden med en del vondt, er det også sånn at det er vanskelig å finne riktige ord, huske ting osv. Tvitvi – og uansett: Det står til liv i dag og jeg har det bra.
aspergerinformator.com 