I går var det mandag, en viktig dag i uka for meg på arbeidsplassen min – nettopp fordi det er der jeg er akkurat på mandagene!
Derfor – vil jeg tro – opplevde jeg i går kveld, at jeg trodde det var tirsdag og dermed onsdag med onsdagens gjøremål i dag. Som om to dager i uka allerede var gått!
Det hadde vært så mange (og superfine) inntrykk igjennom dagen, så mye meningsfullt å gjøre, det er så mye bra å være i når man våger å trosse litt egne begrensninger.
Ett eksempel: Jeg har aldri vært flink i engelsk, men i går sa jeg likevel mange setninger nettopp for at alle som deltok i samtalen skulle være inkludert – sånn som jeg håper å være på en måte også.
Mennesker trenger at det er rom for seg, og jeg tror ikke man trenger å eie rommet, men å føle at man er et ålreit innslag i rommet i stedet for bare et forstyrrende, malplasert element ala julestjerne midt på sommeren.
Jeg vil være noe og noen som passer inn, en person som gjør at rommet jeg er i funker der og da. At vi får til kabalen raskt og effektivt, ekspederer kundene godt og samarbeider som et team. Det gjør meg cirka lykkelig, ja heia – og i dag er det fotball på tv igjen så heia Norge sent på tirsdag, inn i onsdag – og ja, da er jeg der, på onsdagen, handledagen min. Jeg håper og tror på en god uke.
I dag var jeg på andre arbeidsplassen, hadde fin prat om i går og i morgen og torsdag kan den gode samtalen fortsette og fredag, ja fredag er jeg tilbake i det som var i går og jeg kjenner: jeg håper arbeidslivet varer lenge lenge lenge.
aspergerinformator.com 