«Kål» på livet

Har du call på livet? Har du kontroll? Har du det bra, sover du godt, har du vondt noe sted eller går det meste ok? Kanskje ikke helt kontroll. Kanskje går ikke det meste ok. Men likevel, noe er ålreit! Jeg ser bilder og lager ord. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg finner skildringer over det som er godt og det som er vondt eller vanskelig. Jeg kommer videre, også med høyt smertenivå og tre brudd. OG jeg er hjemme og har det fint! Jeg føler meg ivaretatt og verdsatt. Jeg er et menneske i drift, ei som ikke gir seg, som imponerer, er liten og supersterk. Likevel ble jeg mest imponert av de rundt meg i går, jeg satte så pris på menneskeligheten. Varsomheten. I varetakelsen. Samarbeidet. Vi jobber på. Vi er et team. Heia Norge i miniatyr. Ja, for miniatyr blir denne sommeren. Dagene vil bestå av å være mest i leiligheten, sitte i stolen, gå til badet, fikse måltidene, se tv, heie på Norge på søndag og meg og menneskene rundt meg hele resten av sommeren. Det er ikke håpløst. Men uansett- jeg gir meg ikke!

Det gir en følelse av kontroll å sette ord på situasjonen, selv om det ikke er FULL CALL på livet. Det å ha eierskap til noe, kunne sette ord på egen virkelighet, erfaringer, følelser og situasjoner gir et liv med autonomi. Kunne kommunisere i alle fall noe av det her observere og uttrykker helt ut, til han, henne og deg.

Jeg ønsker: en meningsfull dag, i det små. For meg vil dagen i dag altså handle om å navigere meg mellom stue, kjøkken og bad, ordne måltidene mine, sitte i stolen min og litt tv, prat og nett. Jeg finner faktisk litt trygghet i dag – at det bare er det jeg skal mestre. Og da kan jeg nyte også DET; som ellers ville vært kjedelig. OG ikke nok med et, jeg er også så heldig å få handlehjelp og godt besøk i dag! Ha en fin torsdag. Snart er det helg!