Navn, ord og glede

Når verden flyter, når jeg ikke kjenner helt kontroll fordi jeg ikke kan gjøre mitt vante her og nå, griper jeg til det gamle: Nemlig ordene. De jeg kan ha eierskap til og skape med. Jeg får uttrykt andre ting gjennom ordspill, refleksjon og… Ja, tankene går fra det ene til det andre og det er ikke så lett å holde tråden, men jeg vil dele litt fra hodet mitt likevel, angående for eksempel forvirring. Jeg kjører på omgår i gang, en digresjon først: underarmsrullatoren jeg har følt er litt vanskelig å manøvrere – ja som en stor bil – gav jeg i forriggårs det treffende navnet: go-cart!

Jeg husker da jeg var barn, at jeg syns det var ikke bare forvirrende men også meget fascinerende at Kim både er et herrenavn og et kvinnenavn. Det er Eli også, men legger man på N-en bak så er det brått bare damene som heter det. Videre har Eli, Helene og Ellen som har navnedag sammen 21. mai, mens Elin – Eli med N bak – navnedag en annen dag: 31. juli.

Jeg leker meg med tilfeldigheter og fakta, slår fast og forstår nye ting. Jeg liker å lære om andre mennesker og om alt som er tallfestet, forklart og ja, til å forstå for oss som vil finne ut av det. Det er som om verden er mer kontrollerbar når den har elementer til å fatte ala matte. Som at det gir mening å veie opp nøyaktig 100 gram cottage cheese i stedet for 99 eller 101. For meg er det eksakte viktig, og slingringsmonn vanskelig å forholde seg til,

Jeg setter pris på det jeg kan vite noe om på forhånd. Blir jeg etterpå overrasket over ja, for eksempel en pris på butikken som var en annen enn det som var forutsagt eller forutsett, kan jeg bli sånn ganske rådvill, stresset og utrygg i valgene mine.

Men velger jeg å ha god oversikt, sånn som å lese om navn, statistikk, fakta og tall er jeg faktisk også litt robust for de usikre variablene. Da tåler jeg at noe brister hvis jeg vet hva som er vanlig og hva som kan tenkes og endres over tid, fra uke til uke.

Nå har jeg god tid til å tenke, føle og være. Det gir en del bekymring midt i mitt smertehav. Men jeg legger på svøm og flyter på alt godt som livet er. Som en prat med deg, et besøk, følelsen av å høre til i et fellesskap.

Denne uken er jeg midt i sykdomsbildet mitt heldig – jeg hadde besøk tirsdag, onsdag og jeg får i dag. Det er fint å kjenne på at noen er i livet mitt, også når jeg selv ikke kan ta del i det fullt og helt.

P.S Jeg er stykkevis og delt (smadret er kanskje også et godt ord med beinbrudd), men beklager fullt og helt for at jeg ikke er et supergodt selskap nå, kommunikasjonen skorter når smertene skriker 24/7.