Jeg plantet føttene i gresset, barbeint – bare for å få være så ny i verden som jeg var som barn, ren og klar der jeg stod etter en dusj på morgenen. Jeg tror det er noen år siden sist jeg kjente gresset mellom tærne, og det gav meg en ro og en glede, en ny energi å spire videre i, tross lårhalsen knapt ville holde meg oppe der og da. Likevel – jeg stod der, på jorda og strakk meg som gresset.
Her om dagen skjedde det noe annet vakkert fra bakkenivå og opp – en god kollega som besøkte meg, hadde med seg blomster fra eget, storartet blomsterbedd. Se på bildet så vakre de er, en bukett med mange slags sorter og flere jeg knapt tror jeg har sett noen gang? Nå ser jeg de, flere timer i døgnet.
Alle ting er tre, i kjøleskapet har jeg også kortreiste grønnsaker med smak av norsk sommer. Blomkål, squash og brokkoli, reddik og små, søte tomater ala Cherry!
God sommer videre, måtte det bli en god sensommer og lovende høst for både bønder og forbrukere. P.S jeg krysser fingrene for at enhver jordbærbonde greier seg framover, tross utfordringene med sopp i år som også kunne forplante seg i forhold til avling flere år fram i tid.
aspergerinformator.com 