Dette bildet, er sol gjennom papir.
Fotografert på sykehuset, liggende på gulvet.
Jeg som fotograf, en ansatt
helt uten arr på hendene.
Likevel kan jeg føle
at bildet forteller om striper. Andre striper enn striper av lys.
Åpent for tolkning
og folk som fyller inn, for eksempel
arr etter selvpåført skade.
Heldigvis kan jeg riste det av, huske
så fint vi hadde det og at denne personen og jeg
delte lyspunktet fotograferingen var for meg
og at vi fikk
et godt øyeblikk.
Men bildet får meg til å se
at vi kan se
det vi vil se
eller tror at vi ser på
slik at historien, det faktiske innholdet
eller hendelsesforløpet
forsvinner. Et bilde
ut av kontekst som får
ny kontekst. Og kanskje også forsterket feil kontekst hvis jeg hadde skrevet
at bildet var tatt på lukket psykiatrisk avdeling.
Med en slik linje
tror jeg enda fler
hadde sett
striper etter selvpåført skade
som egentlig
bare var et stryk over armen
fra sola selv.
aspergerinformator.com 